piaoppdagerverden

Igjen legger jeg meg paddeflat, har vært helt Texas her i det siste, med besøk, jobb og feltkurs. 

Akkurat nå sitter jeg på hytta vår i Tufsingdalen og nyter en folkefri tilværelse for å skrive litt på det masterprosjektet, spise middelmådig mat og prøve å få lest litt faglitteratur. Foreløpig har jeg kun fått lest skjønnlitteratur, i "Storm of swords" (bok 3 i serien "A song of ice and fire", som alle med respekt for seg selv burde lese og elske/hate).

Kan fortelle litt om dagene etter økosystemtoktet, da jeg ble igjen på Svalbard for å hilse på min gode venninne Sylvi, dra på jakt, og oppleve å bli slått til for første gang i mitt liv. 

Stay tuned

JA, det er jo jammen kjekt at blogg.no fortsetter å voldta bildene mine.

"Jada Pia, bare last opp i høy kvalitet du, det er ok, men vi kommer til å klippe vekk halvparten av bildet, såeh.. Fudge off"

Jeg gidder dog ikke å laste de opp på nytt, så folket får bare ta meg på ordet når jeg sier de faktisk var ganske OK+

Nå er jeg i oppdateringsmodus, så da kan jeg like greit slenge inn det siste innlegget jeg skrev mens jeg var på båten. Skal ikke se bort fra at jeg klarer å rable ned det som skjedde i NY Ålesund (åjada, jeg måtte jo en tur innom der og da jeg kom tilbake).

Nuvel, dette var det jeg klarte å skrible ned siste ordinære dag på båt:

Dag 14, mandag 22. august

Vi nærmer oss slutten på toktet, og selv om jeg gleder meg til å komme tilbake til Bergen og folket der må jeg innrømme at det er litt vemodig å vite at jeg snart er ferdig med sjømannslivet. Har nå virkelig fått satt sjøbein, og det skal bli rart å sove i en seng som ikke gynger når vi kommer i land på onsdag.

Ikke for det, hodet fortsatte å gynge en god stund etter at jeg kom i land etter toktet i juni, så det går vel en stund før kroppen er tilbake i vater. Gleder meg jammen til å bli landsjuk og velte inn i ting igjen fordi hjernen og det indre øret ikke klarer å bestemme seg for om jeg er på land eller ei. Følg med, og se hva som skjer.

Marthe har sagt jeg skal glede meg til å komme hjem, noe jeg tolker dit hen at de har funnet på noe hyss mens jeg har vært vekk. Ser for meg at jeg kommer hjem til et rosa rom, eller at de har ommøblert hele stua. Dette blir spennende. Tror jeg.

Det var evig digg å få sove skikkelig en natt, og selv om jeg fortsatt er trøtt som ei strømpe er jeg i det minste oppegående igjen, og har tilbrakt dagen på broen. Allerede i 09-tiden fikk jeg se min første hval, en vågehval som tydeligvis hadde funnet noe veldig interessant, for den holdt seg rett attmed båten en god stund før den forsvant.
Ellers fikk vi sett et par finnhval til, og toktleder-Thomas fikk se både sin første og andre vågehval litt utpå ettermiddagen.

Dagen har stort sett gått med på å spise, le meg skakk og sitte ute på dekk. Det er evig deilig å sitte fremme i baugen og se på verden uten all lyden fra motor, vifter og andre mennesker. Bare fugl og sjø. Man blir nesten litt filosofisk av sånt. Nesten.

Molly har endelig kommet over sjøsyken sin, og springer nå rundt som en unge på julaften og er VELDIG fascinert av lundefugl, noe jeg får opplever hver gang vi sitter ute og skravler. "BlablablablablPUFFIN!" 
Skjønner ho jeg, lundefugl er noen søte små klædder av noen fugler.

Det var neiggu ikke så mye mer å skrive om det, men Angelina, Olga, Thomas og jeg satt på taket av båten og titta på "solnedgangen", da dette var første natt med sol under horisonten for sesongen. Jeg har prøvd å titte litt gjennom bildene mine, og samtlige har skeiv horisont, men sånn er det når man har et balanseorgan på nivå med en drita sjørøver, så det så omtrent slik ut

Bildet over viser et merkelig fenomen vi så der oppe; en regnbueball. Om det er refleksjoner fra landis eller hva det er aner jeg ikke (om noen har tips mottas det med takk), men pent var det lell

Schnikkaboo

Dag 13, søndag 20. august.

For en daff og trøtt dag. Lenge siden det har vært så stille på båten. Folk er slappe og slitne, med god grunn, og selv klarte jeg å sove meg gjennom middagen. Kom meg ikke opp på broa før klokka var godt over 15, hvor jeg ble sittende i halvkoma og glane ut vinduet hele dagen. Det var egentlig ganske behagelig, og det er som vanlig herlig og beroligende for sjel og kropp å se på sjø.

Ganske begivenhetsløs dag i bunn og grunn, ingen hval, ingen sel og ingen krill. Vi er på jakt etter krill som skal sendes levende til Bergen, men det ser ut til at de vet hva som foregår, for det er ikke noe å finne noe sted.

Velvel, da kveldsmaten var inhalert (det skal godt gjøres å be meg spise sakte når jeg er skikkelig sulten) rullet jeg tilbake opp på broen for å finne ut at jeg burde gå og legge meg. 8t søvn på 2,5 døgn er visst litt for lite sies det (gammelt sjømannsordtak), så tenkte jeg skulle teste ut dette med å sove godt ut. 

Siden jeg ikke har gjort noe spennende i dag, ei heller sett noe av nevneverdig status, slenger jeg heller med et par bilder av landskap og slikt som vi putrer gjennom støtt og stadig. 

Siden jeg ikke har helt oversikt over hva jeg har postet og ei av bilder så ber eg om årsak om det kommer bilder jeg har lagt ut før.

Tata

Innaskjærskjøring på vei sørover

Dag 12, lørdag 20.08

Land i sikte!

Joda, vi har riktignok kjørt rundt land hele turen, men denne gangen skal vi gå på det også. Det heldige utvalgte stedet er Ny-Ålesund, hvor vi skal ha toktavslutningskalas og kjøpe cola. Spesielt det siste.

Jeg startet dagen med å forsove meg til Woodsfjorden. Vi skulle innom en annen liten arm av Wijdefjorden rundt 05:00 i natt, og planen min var da å stå opp rundt 06:30 for å få med meg siste rest. Det gikk ikke, og jeg kom meg ikke opp og ut før frokost i 07:45-tiden.

Klokken 08 hadde vi avsutningsmøte, da vi nå endelig er ferdig med alle stasjonene, og toktleder-Thomas ville ha en liten oppsummering. Alt ser ut til å ha gått brillefint, og med fire dager igjen har vi god tid til å ta noen stasjoner om igjen på veien, så vi får se hva det blir til.

Selv om vi er ferdig med stasjonene er fortsatt Eirik og jeg i full jobb med observasjoner, og nå som vi skulle gå så nærme er planen at jeg endelig skal få se hvalross. Det har jo vært tåke ut av en annen dimensjon de gangene vi har vært i hvalrossland, men nå hadde vi endelig pent vær, og vi kjørte forbi et par liggeplasser på ganske kloss hold.
Det hjalp ikke. Ikke en hvalross i sikte, men jeg så turens første steinkobber, og en haug med andre fine ting, og med så pent vær går det ikke an å furte.

Midt inne i sundet så vi også en liten hytte, med et menneske ruslende rundt. Det var ganske interessant. Hva i alle dager vedkommende fant på å gjøre oppi her helt alene er jeg ikke det minste sikker på, men han koste seg nok.

Da vi kom inn til N.Å. ble det mye shopping og bittelitt sightseeing, skal jo tilbake på torsdag, så fant ut at jeg heller skulle leke turist da. Og så fikk jeg endelig et skikkelig bilde av en ismåke (Pagophila eburnea). Ismåker finner man ikke hver dag, så nå bør alle være stolte. Det er i hvert fall jeg.

Fikk ikke lov til å laste opp disse bildene i max størrelse, så da får det bli sånn istedenfor...

Anyways...
Avslutningskalaset var helt sjef. Det er mye futt i den gjengen her, og det ble mye dansing, bygging (av ymse ting man fant her og der) og latter. Det bor ikke mer enn 30 personer fast året rundt i Ny Ålesund, og tallet øker med hele 100 personer på sommeren. Så i tillegg til de 130 forskerne etc som bor her kom hele båten vår og hele Lance, en annen av båtene fra Tromsø, så da ble det skikkelig storfest på lokalet.

Det var så gøy at jeg glemte igjen kameraet mitt, og etter endt kveld fant toktleder Thomas og jeg ut at vi skulle på eventyr, uten å bli spist av isbjørn, så ut på tur bar det. En skal ikke gå langt før en kommer ut av boområdet, så etter rundt 3min inne i "byen" fant vi vann, og bestemte at det måtte være verdens beste idé å bade. Og bade gjorde vi. Det var.... friskt.
...og ikke noe jeg har planer om å gjøre igjen med det aller første, men nå kan jeg i hvert fall skrive på CVen at jeg har badet 79˚ Nord.

Her er noen bilder jeg fikk knipset av  N.Å. tidligere på dagen

Verdens nordligste postkontor

Igjen klippet blogg.no istykker alle bildene mine, så de fikk ikke bli spesielt store. Kjempemessig. 

Vel, etter endt badetur gikk ferden videre til gymsalen, hvor de har utendørs boblebad. Det var ikke feil, og etter en god time i sviskevann kom Molly og Eirik forbi, og vips var vi mange. Mens vi satt oppi der ruslet en Svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus) rolig forbi. "Tre navn?" tenker dere kanskje. Javisst. Svalbardreinen er en underart av arten rein (Rangifer tarandus), med litt kortere bein og mer kompakt oppbygning. Er ikke så mye annet enn isbjørn å løpe fra her oppe i nord vettu..

Grådig trivelig gjeng de som dro i gang boblebadet, og vi endte opp med å sitte der i 4-5 timer, noe som førte til at vi misset båten vår, som gikk fra kai klokken 08. Det var kanskje litt urutinert, men vi ble plukket opp av The Stig i en liten gummibåt, og da vi omsider kom oss på båten igjen ble vi møtt av latter, kaffe og appelsin. Det var grådig trivelig, og desto større grunn til å holde seg våken, så kaffe og appelsin ble konsumert på fremste dekk, med sol og pent landskap på alle kanter, mens vi trålet etter krill. Trivelig.

Dagen endte i seng i 11-tiden dagen derpå, etter ca 28 våkne timer. Det skal vi høre mer om i morgen.

Tjohei

Dag 11, 19.08 - 2011

Endelig! Tåken forsvinner, og jeg er lykkelig igjen. Ikke at jeg har vært spesielt deprimert de siste dagene, men man går fort litt på veggen når man bare ser tåke hele dagen. Ikke går det an å gjøre noe spesielt fornuftig heller, i tilfelle tåken plutselig letter.

Nuvel, i dag var vi heldigvis tilbake i hvalkikkerland, og vi er nå på vei inn i Wijdefjorden, som forøvrig er Svalbards lengste fjord, og skjærer inn i Spitsbergen (Svalbards største øy) fra nord. Her skal vi tråle litt lenger inn, og det er nüdelig å se på alle fjella og den slags som spretter opp og ut av tåka i tide og utide.

Nå må jeg igjen få presisere at jeg ikke husker helt hvilke bilder som er blitt tatt hvor, så om noen kjenner seg igjen og bildene ikke matcher det jeg prater om får eg berre legge meg kupert og be om årsak. Jeg plukker bare ut pene bilder fra mappa mi nå, sånn at enkelte mennesker (Jermund) kan få se på pene bilder fremfor å lese avhandlingene mine.

Uansett.
Rett ved innkjørsla til fjorden (jeg kaller det det, for å være litt radikal, hipp og kul) så jeg plutselig en massiv hale som kom poppende ut av havet. Det viste seg å være den største blåhvalen hittil, og FOR et dyr. Milde himmel. Det var tydeligvis ett eller annet interessant å spise på i overflaten, for det var en god slump med fugler som samlet seg rundt omkring for å jafse i seg av det som var. ble sittende og titte på denne massive skapningen en god halvtime, før vi endelig dundret forbi og innover i landskapet. 
Da jeg gikk ut på dekk for å speide bakover så jeg plutselig en hel flokk med hval. Det kom blåster opp i hytt og pine, og jeg var i ekstase. Etter ca 2min med hopping opp og ned fant jeg derimot ut at det ikke var hval i det hele tatt, men mer hildring (av typen som får små øyer til å se ut som de flyter i luften). Nedsig. Får trøste meg med at det ble mindre papirarbeid utav det, om ikke annet...

Nå irriterer jeg meg for øvrig grønn over at Word retter opp feil som ikke er feil. Litt ille når stavekontrollen ikke vet forskjell på å/og, og deler ordene opp som en annen ape. Hjelpes. Kan, som en liten digresjon, få skyte inn at jeg skjems over norskkunnskapene til folka som bor i dette landet. Det hjelper ikke akkurat at korrekturleserprogrammer som stavekontrollen til Word (som jeg antar er et av de mest brukte skriveprogrammene vi har) ikke klarer å skjønne at vi ikke deler opp ALLE ord i verden her oppe i Norge. Tips til alle dere villfarne sjeler: sier det i ett ord (f.eks "flaggermusvinge" eller "biltur") skrives det i 99,9% av tilfellene i ETT ord, og ikke eksempelvis "flagger mus vinge" (som jeg faktisk har opplevd at folk har skrevet) eller "bil tur". Det aller verste tilfellet jeg har sett der var en skuff med lamineringsark hvor det sto "Laminering's papir". Da døde jeg litt innvendig. Ikke er det to ord, ikke skal det være apostrof uansett da det ikke er noens ark, og ikke er det lov å bruke apostrof i det norske språk på den måten uansett. Død og fordervelse. Så sånn var det altså.
Anbefaler alle å ta en titt på
http://folk.uio.no/tfredvik/amo/  (Astronomer mot orddeling), for mange fantastiske eksempler på hvor feil det blir om man deler ordene for mye. Eksempler er "helt lamme lår" eller "firma fester hele året!!!".
1) Så kjekt at firmaet (i dette tilfellet Tusenfryd) fester hele året
2) Vet de ikke at Gud voldtar en kattunge hver gang en bruker fler enn ett spørsmål/utropstegn? Think of the kittens.
Unødvendig bruk av utropstegn er også noe som irriterer meg grønn, men det får bli en annen dag. Skal ikke forpeste denne reisehistorien med smelling fra virkeligheten. 

Velvel, Wijdefjorden var fantastisk. Vi endte opp med å stå mye ute på dekk for å nyte solen, og jeg kom meg ikke i seng før klokken var rundt 02:00. Igjen tror jeg det gikk en lykkeligsikring i huet, for dette var flotte greier.

Her er i hvert fall noen bilder, som bedre kan forklare hvor fint det var. Og det må sies, som jeg sa da jeg kom til Hawai?i, at det ser bra ut på bilder, men er møe bedre i virkeligheten. Ganger ti. På en skala.

Når jeg ser på det i etterkant ser jeg at det ikke er Wijdefjorden, men det får så være.

tata

Dette var altså det jeg i min villfarelse klarte å skrible ned dag 10 til sjøs.

"Dag 10 på sjøen, torsdag 18.08

Tredje dag med tåke. Dette begynner å bli skikkelig kjedelig. Jeg er ferdig med Game of Thrones, og har begynt på nr to i serien; A clash of kings. Satser på at den er like bra som forgjengeren.

Nå beveger vi oss sørvestover, til den sydligste av stasjonene på østsiden, før vi så skal vende snuten nordover igjen, gjennom Hinlopen. Her vi er nå er det visstnok mye lodde, og dermed mye hval, spesielt knøl, men der får jeg bare la tvilen komme de til gode, for vi putrer fortsatt rundt i ertesuppe. Etter den fantastiske dagen oppe i isen mener tydeligvis værgudene at jeg må spare noe til neste gang, så da får jeg vel heller bare se på det som en grunn til å komme opp igjen. Det hadde jeg for så vidt gjort uansett. Svalbard er fantastisk.

For de som måtte lure; sånn ser styrehuset ut. Det er svært, varmt og skikkelig komfortabelt, på tross av at det er her oppe det gynger mest. De siste dagene har sofaen blitt godt brukt, både til lælling og lesing. Blitt gode venner vi, den sofaen og jeg. Det minner meg på at Marthe og jeg skal ommøblere og hente ny sofa når jeg kommer hjem. Det gleder jeg meg ikke til. Bare litt.

Ellers lurer jeg på hva som skjer hjemme i sør (for en gangs skyld er det lov å snakke om ?sør? når det er snakk om Norge, spesielt). Vi har jo ikke spesielt god internettilgang her oppe (den er her ca 1 promille av tiden) så det er ikke alltid like lett å holde seg oppdatert. Heldigvis er tv-signalet litt bedre, men det er ikke ofte jeg får satt meg ned for å se på kopekassa. Blir interessant å se hva som skjer når jeg kommer hjem.

Når vi kommer oss inn i Hinlopen krysser jeg fingre og tær og ellers alt av kryssbare ting for at denne tåka letter, og at vi får se litt ting. Ifølge litteraturen jeg har pløyd meg gjennom de siste dagene skal det ha vært observert en del narhval i Hinlopen de siste årene. Får jeg se narhval tror jeg faktisk jeg kommer til å felle en tåre av ren glede. De er forferdelig stilige dyr.
Så stilige:

Nei, nå tror jeg jammen meg jeg gir meg for kvelden, får fortelle mer om eventløse eventyr imorra, om denne tåka fortsetter. Hvis så kan jeg love mer infotainment, og lite historier, men lover å komme sterkere tilbake når det skjer noe. Skal jo en tur innom Ny-Ålesund når vi er tilbake, så da blir det sikkert litt action der.

Knapp ut kjell"

Jeg skulle egentlig laste opp en hel masse bilder som kompensasjon, men jeg gidder rett og slett ikke. Det er sol, og jeg trenger å gjøre noe annet enn å sitte foran pcen, så jeg stikker ut og tar en øl.

Sayonara

Dette er altså alt jeg klarte å skrible ned dag 9:

"Dag 9 til sjøs

Tåkeeeeee.

Vi svever fortsatt rundt I tåkegjørme, så ingenting gøy har skjedd i dag heller. Fått surret litt rundt nede under dekk og sett på hva trålen har tatt med, men ellers har jeg ikke gjort annet fornuftig enn å rulle rundt i sofaen her oppe og lese bok. Er livredd for at vi plutselig skal komme ut av tåken mens jeg ligger nede og sover, så powernapene har blitt her oppe. I går våknet jeg av at jeg gryntet. Det var interessant.

Ellers går dagene sin vante gang. Frokost og kvelds hhv 07:30 og 19:30, og middag rundt 13:30.
Magen krever mindre mat (mens øynene fortsatt er like sultne), og jeg er snart ferdig med Game of Thrones. Glad jeg tok med neste bok i serien også."

Jeg skulle gjerne fortalt litt om hva vi så der oppe, men jeg er dautrøtt etter full dag på laben, med hundre nye studenter som skal veiledes rundt i fysiologiens irrganger, så jeg tror jeg bare sier "nei", og laster opp noen bilder istedenfor.

I dag sto det tydeligvis i hvalens tegn. Imorra blir deg føggel.

Jaa... Morna!

Dag 8 på sjøen..

Dette må, by far, være den kjedeligste dagen i manns minne. Etter en liten time eller så etter frokost (fritt etter hukommelsen) kom vi inn i en tåkebanke. "Dette går fort over", kom det eplekjekt fra Eirik, men nå, 13 timer senere, er vi fortsatt i tåkemøkka, og vi kan ikke se noe som helst. Hadde håpet at vi skulle komme oss opp til isen i dag også, og det kan det for så vidt hende vi har vært, men jeg har ikke sett noe som helst, takket være denne suppa vi gjørmer oss rundt i.

Vel, litt tåke skal ikke stoppe dette kreket fra å ha det gøy, så jeg har surret rundt nede på våtlaben i dag, og mast hull i hodet på de stakkarene der nede. Den siste bunntrålen kom opp med massevis av gøyale ting, og et av mine nye favorittdyr er Sclerocrangon, en reke som ligner litt på vår sandreke (Crangon crangon), men bare litt. Denne kalles panserreke, og navnet kler den. Den har masse pigger og er skikkelig svær, med biiiittesmå klør som klyper deg om du stikker fingrene borti.
Molly og jeg satt to mot hverandre og forventet en fierce fight to the death, men det var skuffende lite action.

Den ser ca sånn ut

Med min pene finger for å vise hvor stor den er (man tager hva man haver, er det ikke det de sier?)

En av de andre kuriositetene som dukket opp var et massivt medusehode, en type pigghud, i slekt med slangesjøstjerner (fylum Echinodermata, klasse Ophiuroidea). Disse ser omtrent (nøyaktig) slik ut:

Måtte fiske bildet fra la face, så litt uggen kvalitet på det...

Nuvel. Det vi har sett absolutt mest av på denne turen er finnhval. Finnhvalen (Balaenoptera physalus) er en av de største hvalene vi har her, og er slått kun av blåhvalen når det kommer til størrelse, med hele 22 (hanner) ? 24m (hunner). De er lange og slanke, med mørk rygg og en sigdformet ryggfinne. De er ganske greie å skille fra de andre med at de blåser når de kommer opp, og aldri viser halen når de dykker. Blåsten er for øvrig ganske høy, og kan gå opptil seks meter opp i lufta. Får du en finnhval opp av vannet er den ganske grei å kjenne igjen på den usymmetriske fargesammensetningen; høyre side av underkjeven er hvit, mens den venstre er mørk.

Og så stjal jeg dette bildet fra enellerannen side på det store internettet, for å vise hvordan den ser ut. 

....og så tok jeg dette bildet selv, men da jeg fortsatt er i nybegynnerfasen hva gjelder foto ble det ikke helt best det heller..

Den vandrer ganske mye, og fins over hele verden. Totalt fins det anslagsvis 75,000 dyr i verden, med 25-30,000 av de her oppe i det kalde nord. De leker oftest Viggo Venneløs, men kan finne på å samles i grupper, eller store flokker om det er mye mat på et sted. 

Svære dyr der altså. 

Da var det ikke så mye mer å fortelle om denne dagen. Greit begivenhetsløs, om man får si det selv, men i morgen er en ny dag, og jeg er som vanlig sjeleglad for at jeg har med de to første bøkene til "A song of ice and fire". For de som lurer er det bøkene bak "Game of Thrones"-serien, som har gått på tv den siste tiden. Bok 1 i serien er opphavet til sesong 1, bok 2 sesong 2 osv. Pretty effing awesome.

Nei, nå får det være nok. Vi hørs!

Is I sikte!

Idag nådde vi isen. FOR en dag. Jeg tror det gikk en lykkesikring i hjernen mitt på et tidspunkt, for da jeg kom inn etter gudvethvorlenge på dekk hadde jeg vondt i hodet av å smile så mye. Jeg har gjort mye rart i mitt liv, som å klatre i Jotunheimen, sove i snøhule på Skeikampen og reise til andre siden av jordkloden for å bo, men det er svært få naturopplevelser som i det hele tatt kommer i nærheten av det å være oppe i isen rundt den nordligste polen vår. Vannet der oppe er blikkstille og blågrønt, isflakene seiler stille av gårde, og det ligger sel og deiger seg i alle retninger.

Før vi kom opp fikk jeg beskjed fra opptil flere at jeg ikke burde få for store forventninger om hva vi kom til å se, da eksempelvis bamsefar stort sett holder seg lenger inne i den mer stabile isen, men etter en knapp time i isområdet dukket vår første bjørn opp, og hvis jeg skal tillate meg å bli sentimental og følsom vil jeg tørre å påstå at det er en av de peneste bevegelige cellesammensetningene jeg har sett. Dette var en halvnysgjerrig bjørn, som etter å ha studert oss en liten stund fant ut at vi ikke var mat, og stakk av.
Gjett om jeg er glad for 18-200-objektivet jeg kjøpte før vi dro. Hoho. Behold:

Nysgjerrigbamse

Spor!

Mine to favorittbilder. Kattebamse og kosebamse

Isbjørn, eller Ursus maritimus som den heter på fagsproget, er den største bjørnen som fins, og hannene kan bli opptil 260cm og 300kg. Det er mye bjørn. Isbjørnene er vel en av de få, om ikke de enste, bjørnene som ser på mennesker som mat, og det er vel ikke få ganger folk her oppe har blitt middag for bamse brakar. 

Etter en liten time møtte vi på bjørn nr to, men denne var såpass langt vekke at jeg ikke fikk noen bra bilder av den. Jeg fikk derimot tatt bilde av denne pølsa av en storkobbe som lå og nøt solen på et isflak.

Storkobbe er en av seks selarter som bor her oppe i det kalde nord, sammen med grønlandssel, steinkobbe, ringsel, klappmyss og hvalross.
Den største av disse artene er selvfølgelig hvalrossen, med sine 3,5m og 1500kg. Av disse kiloene kan så mye som fem av de være støttenner alene, og de største kan bli en god meter i lengden.
Det er ganske heftig å drasse rundt på.

Kvinnfolka hos hvalrossen blir "bare" 2,5m og rundt 900kg, mens ungene måler rundt 1,3m og 85kg når de kastes (ja, det kalles kasting når seler føder, ganske vittig ord). Ungene kastes av på isflak (gud som jeg humrer av det ordet) i mai en gang, og bruker opptil tre år på å avvennes fra mora. Det er noe ganske annet enn de syv dagene med diing hos klappmyss.
I denne perioden henger de stort sett ut med mora si, og lærer å finne og spise musling og det de ellers liker å tygge på, etter ca 5mnd. Er ungen en jente blir den igjen i flokken etter dieperioden, mens guttene må forlate og henge med de andre guttene til de blir store og sterke nok til å krige til seg kvinns på egenhånd.

Hvalrossen har, som de andre ekte selene, innvendige ører, men i likhet med pelsselene (sjøløver etc) kan den vri baksveivene inn under kroppen, så den lettere kan bevege seg på land. Når de plasker i vannet finner de muslinger vha bartene, men de kan også finne på å ta både fisk, fugl og til og med sel, hvis de føler for det. Hvordan de får til det med de massive tennene kan jeg ikke forstå, men de kan vel et par triks.

Den største av de ekte selene er storkobben. Storkobbene går opp og ned i vekt oftere enn Oprah Winfrey, men har en gjennomsnittsvekt på rundt 300kg. Tidlig på våren kan enkelte hunner finne på å veie oppimot 425kg, noe i hvert fall jeg syns er ganske stødig gjort.

Dette ble mer infotainment. Likært. Skal fortsette med det, men ikke nå, for nå har jeg spist for mye sjokolade så jeg skal gå og gjøre noe annet.

Skal prøve å smelle opp en ny art hver dag, og gjøre om dette fra en reiseblogg til kunnskapsblogg. Om det jeg skriver er rett eller ei får tiden vise. Pene bilder blir det i hvert fall.

Dagens sightings:
Isbjørn: 2
Storkobbe: 2
Grønnlandssel: 7
Vågehval: 1
Finnhval: 1
Klappmyss: 1
Ukjent: 8

Piz ut