piaoppdagerverden

Ja, da datt jeg jo helt ut av bloggeriket i et par måneder.
Det har slått meg at det ikke bare var opphavet som leste dette, så til alle dere andre; her er det som skjedde på Hawai'i den siste måneden (takk og pris for bilder som lar meg huske i lang tid)

Først kan jeg jo begynne med å si at på tross av alt arbeidet gikk det strålende på eksamen. Jeg fatter ikke at det er mulig å stryke i USA. Jeg endte opp med 5 A og 2 B, og fikk nylig et brev fra dekanen hvor han gratulerte meg med en strålende innsats det overståtte semesteret. Når de faktisk tar seg bryet med å sende slike brev til folk begynner jeg å lure litt på hva resten av studentene egentlig driver med. Jeg kan se for meg at en A i USA er tilsvarende en C i Norge, eller i beste fall en svak B, og slike karakterer er det ikke SÅ vanskelig å få, ihvertfall ikke når en blir pisket herfra til helvete med skolearbeid og obligatorisk undervisning gjennom året.
Nok om min overlegne intelligens.

Det siste jeg fortalte om var vel at Sanda og Pål kom på besøk. Det var helt konge, og jeg gleder meg til å besøke de i New Zealand nå i april. Kos!

Den siste måneden på Hawaii, og den siste måneden her hjemme har vært interessante. Jeg husker ikke helt rekkefølgen på ting, så jeg skribler bare ned ting jeg kommer på, etterhvert som jeg kommer på det (evt finner bilder i arkivet).

Første jeg kan begynne med er campingturer og advanced course. Jeg har for lenge siden kommet frem til at havet er mitt rette element, og jeg tilbragte ikke så rent lite tid i dette flytende mediumet da jeg var dere nede i paradis (hvordan kan en holde seg på land når vannet holder 25 grader og er turboblått?).
Vel, surfing var gøy det, men jeg fant fort ut at jeg passer bedre under vann, så dykking ble det mye av, og det var helt greit at skolen tilbød dykkekurs til en slikk og ingenting. Open water hadde jeg da jeg kom, så det ble advanced på meg denne gangen, og hva passer vel bedre enn å dra på campingtur med gode venner når man allikevel må over på andre siden av øya?

Kona er altså the sunny side. Her skinner sola hele tiden, og strendene er lange, hvite og perfekte.
I første runde med dykking (kurset gikk over to helger) dro jeg med min gode dykkebuddy Marcus over fjella, og tilbragte hele helgen på diverse strender i Kona. Jeg kan si med en gang, at å våkne opp på en haug, med 2min å gå til verdens hviteste strand, det var deilig. Her kommer bilder














Tidenes øl.



Solnedgang i MahuKona.  Vi kjøpte oss et par øl og satt på en strand og så på solnedgang. På Hawaii.
Jeg savner det noe vanvittig, og gleder meg enda mer til å komme tilbake. Ja, jeg skal tilbake.

Helgen etterpå dro vi på nok en campingtur, for å fullføre advanced-kurset.
Jentebilen besto av Eva, Kimi, Vibeche og meg, mens guttebil 1 besto av Marcus, Sniff og Jared, og guttebil 2 Jack og Kawika.
Behold my mighty computer skills

Super chicks forbereder campsite.





Physalia utriculus, eller "Bluebottle", den noe mindre versjonen av det tradisjonelle Portugisiske krigsskipet (Physalia physalis). Lå og chilla på stranden.



Solnedgaaang



Jack og Kimi ler av noe. Jeg velger å tro de ler av meg og min utsøkte sans for humor.


 Kawika



Shakaloha



Eat my hair



De staute, kjekke karene som var ute og fanget fisk til oss. Fra venstre: Jared, Marcus og Sniff (eller Senifa, som han egentlig heter, men det bryr vi oss ikke med)



Fantastisk, fantastisk fisk. Trompetfisk (en jævlig stor versjon av Sygnatiformes, som er de vanlige, små nålefiskene vi ser i våre farvann). Kongekjøtt, og fantastisk tilberedt. Herlig!



Don't mess with the Dons



Puako, dykkeplass nr 1 dagen derpå.
Advanced-kurset var kjempegøy. Vi fikk gjøre en masse morsomme ting under vann, bl.a å ta av finnene og tømme bcden (vesten) for luft og sprette rundt som om vi var på månen, etter å ha testet oppdriftsevnen vår ved å svømme gjennom rokkeringer.
Det kan jo og nevnes at jeg klarte å bli sjøsjuk mens jeg lå der nede på 15m. Det var jo veldig kjekt å tenke at en må spy når man vet det ikke er mulig å komme seg opp. Regulatoren min (den dingsen en putter i munnen, som sørger for at jeg får luft) var lekk, slik at jeg fikk masse saltvann inn i munnen, og dette var jeg dum nok til å svelge. Kombinerer man dette med strømninger og bølgebevegelser under vann (ja, det skjer faktisk), har man en lettere uggen Pia.

Kjekt!

Ellers var vi så heldige å bli invitert opp til tantene fra Sun and Sea på Thanksgiving, som forøvrig er en fantastisk dag. Der var det masse mat. Masse masse masse mat.  Og Beyonce på full pupp hele kvelden. Jeg har fått sansen for dette latterlig pene mennesket etter å ha blitt hjernevasket en hel kveld. Rent fascinert kan man kalle det.
Her er bilder fra den fantastiske perlen av en eiendom disse tantene bodde på.


The hippie queen from hell. Fantastisk dame :)



I know some badass hulamooooves



Litt hoppebilder måtte jo til



Tiki Torch!







Mette og fornøyde etter en fantastisk middag + +




Pose for ze camera














Apropos mat. Her kommer den bloggfaglige sterkheten min tilbake. En dag vi satt i dining hallen og spiste deilig is fant Eva og jeg plutselig ut at vi skulle kaste is på Kimi. Det endte med en vill jakt hvor vi etter å ha kastet litt is rundtomkring i hallen sprang opp på rommet mitt og fant frem litt sjokoladepudding som vi sprang etter det stakkars vesenet med. Kimi kom seg trygt inn på sitt rom og fant ut at joda, i kjøleskapet der sto det mer mat. Resultat? Vel, jeg skal la bildene tale for seg selv.





Et stk fornøyd Eva



Et stk hevnlysten Kimi












Hihiii. Det var gøy. Ikke fullt så gøy å vaske opp etterpå, men pytt. Det var verdt det.

Nei det får være nok for denne omgang. Skal prøve å komme tilbake med resten snart.
Tjollahoppsasa!

Pia sitter midt oppi eksamensleseskriveoppgavegjøreferdigprosjektholdeforedraghelvete nå, og kommer ikke til å blogge mer på en stund.
Jeg har opplevd kjempemasse, bl.a tatt advanced diver-lappen og sett verdens største mureneål, men jeg har rett og slett ikke tid til å skrible noe her nå. En 10s lang oppgave om blekksprut, en 4s kulturell oppgave om hva hawaiianerne brukte hval til, en 5-6s lang oppgave rundt prosjektet vårt + fremføring av den, en 60s journal om evertebrater jeg har sett her nede dette semesteret og en 10min presentasjon om Norge med tilhørende mat innen onsdag blir spennende for en som kun har skrevet 3s av den første oppgava.

Merker jeg gulpa litt i sjela nå. Neste semester skal bli så kjekt, uten alt dette skolearbeidet.

Snakkis!

Er vel en god uke siden sist nå. Jeg liker å opprettholde tradisjoner.

Den siste uken har vært vanvittig. Det har vært storm her. Regnet har øst ned (Bergensere kan ta seg en bolle. Dere har ikke sett regn før dere har opplevd regntid i Hilo). Elvene har gått over breddene, Hilo Bayfront har stengt, da bølgene, på tross av å måttet forsere en 2m høy murvegg 200m ute, var så høye at de skylte over stranda (som forøvrig rekker en rundt 20-30m + +) og opp på veien. Det er ganske mye bølge kan en fortelle.
Vi stakk en tur til Honoli'i og Richardsons på søndag for å se, etter at de hadde åpne bayfront igjen, og det var fortsatt ganske heftig surf der.



Reke. Ikke bølge.


Klatre måtte man



Okei, det syns kanskje ikke så godt, men disse bølgene er svære. Hvis jeg får til lit lenger nede her skal jeg laste opp en liten film jeg tok.





Poetry in motion




Skilpadder her sier du? Neimen jøss. Og Pia tar bilde av de? Gir meg ende over jeg. Hællæmåne.



Nei, den er ikke død, den bare sov.

Dette har vært en gøy helg. På fredag stakk jeg avgårde til Oahu (Honolulu, Waikiki Beach..) for å møte Sandra og Pål. Disse to skrullene kom flaksende hele veien fra New Zealand, på sin reise hjem til Nordpolen. Det var gøy! Jeg måtte tilbringe 100 timer alene før de kom, men det ga meg tid til å sove litt (det hadde jeg selvfølgelig ikke fått gjort, da jeg dro en all nighter og døgna før eksamen min (som eg toppa) på fredag), og selvfølgelig møter man så mange rare mennesker når man er viggo. På Waikiki Beach møtte jeg en skrulle av en tattovør som elsker mytologi, og som kalte seg selv "Odinist". Han mente det var viktig å holde fast på røttene sine. Selvom han var tyskirskamerikaner.
Jeg skjønte ikke helt hva han sa til tider, for han snakka mye med kjeften igjen, og grådig lavt, i tillegg til at han var høy som et fjell, men det kom vel frem etterhvert at han var litt for glad i white supremacy til at jeg likte han spesielt godt, og da han mente jeg var det perfekte kvinnemennesket fordi jeg er erkenorsk fant jeg ut at det var på tide å gå.
Ellers ble jeg kjent med et par vakter/kanoutleiere som ga meg en stol å sove i, slik at jeg var våken nok til å se solnedgangen med de. Det var jo koselig nok det. Folk er generelt trivelige her.

En slitsom, men fantastisk nestenuke med besøk heimantfra er over, og igjen sitter jeg med en haug bilder. Det vil si at denne bloggen blir en bildeblogg, så kan jeg bruke skriveenergien min på den 15s lange oppgaven jeg må skrive om blekksprut isteden. Here goes.















Åja, og da jeg skulle ta taxi til flyplassen rulla brått en enorm, hvit limousin opp. Det var veldig veldig rart. Min første tanke var å sprette champagnen og stå med halve kroppen ut av takluka og skrike, men jeg fant fort ut at det kanskje ikke var det lureste å gjøre.
Hva gjør man egentlig i en limo? Jeg begynte å trykke og skru på noen knapper, litt fordi jeg kunne. Egentlig utelukkende fordi jeg kunne.
Jaja. 37 dollarser for en 30min lang kjøretur i en limousin er ikke dumt. Vi fant ut at vi skal ta oss en jentehelg på Oahu og kjøre limo. Utelukkende fordi vi kan.




Ellers har det vært noen spennende dager her, med vulkantitting, tur til fjellet og mye bølger.
På mandag stakk vi opp på Mauna Kea for å se på meteorregnet som kom på besøk. Vi stakk opp rimelig seint, og for en vanvittig fin himmel! Kameraet mitt er bra, men det er desverre ikke godt nok til å få med seg alt som skjedde der oppe. Her er uansett et lite utdrag fra en våkenatt på toppen av verdens høyeste fjell, med påfølgende soloppgang.
Kickass










Måtte jo ta med vikinutstyret på fjellet


















Åsså så mye fine farger æ gett. Hællæmåne.

Så var det jo tur til diverse fossefall etter å endelig ha fått noen velfortjente timer med søvn på tirsdag







Her kan det jo nevnes at under normale omstendigheter (dvs når det ikke har øst ned 24t i døgnet i over en uke) er denne fossen omtrent like stor som det bittelille fjonet på midten der. Dette er mye vann. Bare sånn at vi har det på det rene (tog du an? håhå, jeg er nå morsom og da..). Vannet er, som enkelte kanskje klarer å gjette seg frem til, ikke spesielt rent her.







Akaka falls, sånn ca drithøyt. Rundt 400-ettellerannet feet.



På onsdag var det vulkanene og en titt på flytende lava på laaaaaaaaaaang avstand som sto på menyen. Det var gøy. Neste gang skal jeg luske meg nærmere.























Denne lille tassen fant i mars ifjor ut at den ville eksplodere og legge halve vulkanparken under aske og lava. Det er ganske






Litt i ikkekronologisk rekkefølge, men skitt heller. Man lever bare en gang, og jeg liker å leve litt på kanten når det gjelder å ha ting i rekkefølge. Gæærn vettu.

Herlig uke med mye opplevelser.
Idag tittet sola ENDELIG frem, og som vaskeekte nordmann betydde selvfølgelig det å droppe alt jeg hadde i hendene og springe til stranda. Richardsons var det naturlige valget, som vanlig, og gjett om jeg er glad for det. Just idet jeg er ekstremt opptatt med å observere en fisk svømme rundt en liten sjøpølse hører jeg "bluuublubblubbluub!!" fra Eva.
"Herrejesus, har ho sett en stor kråkebolle igjen nå eller?" var min første tanke, men idet jeg snudde meg fikk jeg øye på to svære Ørneskater svømme sakte og rolig forbi.
Som den ivrige marinbiologen jeg er ble jeg selvfølgelig helt fra meg, og begynte forfølgelsen av dette stakkarslige paret, som forgjeves prøvde å få ha en liten hyrdestund i fred.
Hannen var noe som kunne minne om litt aggressiv, men hva gjør vel det når man har et hunnkjønn som daffer rolig ved siden av en og viser seg. Selvfølgelig var kameraet med. Glad er jeg for det.






Litt solnedgang måtte jo være med...





Hunn til høyre, hann til venstre









GØY! Jeg har det rimelig gøy her, har jeg nevnt det?

Vel. Dett var dett for nå. Hvis bare Daniel kommer tilbake med bilen snart nå, så er alt gull, slik at jeg kan få dratt ut snorkla litt. Snorkling på nattan er gøy. Bare så det er klart.

God natt/dag godtfolk.
Nøff

Glemte selvfølgelig å legge ved linken i forrige innlegg. Det ville jo vært for dumt.

http://student.opinio.no/s?s=374

Tjollahoppsasa

Får vel begynne med den vanlige "beklager lite blogging". Det har seg fortsatt slik at dagene her fyker avgårde, og jeg har vanvittig mye å gjøre. Det gjelder ikke bare skole, men også av ting som skal oppleves.

Helt først skulle jeg veldig gjerne ønske meg at alle som skulle finne på å lese dette kunne hjelpe meg med en sak.
Vi jobber med et prosjekt i Marine Mammal-klassen, og i den forbindelse har vi snekret sammen en bitteliten undersøkelse om folks holdninger til og kunnskaper om hvalfangst.
Det tar toppen 5min (ikke det engang), og jeg setter fryktelig stor pris på det. Kopier gjerne linken og send den til alle du kjenner og. Jo fler jo bedre :)

På forhånd takk.


Så kan jeg vel fortsette med Lillehalloween og Halloween.

Lillehalloween var gøy. Vi kledde oss opp og ble med Work Hard/Play Hard, en organisasjon hvis filosofi er å jobbe hardt, f.eks med å rydde opp en strand eller noe annet fornuftig, og så leke like hardt etterpå. Typ dra på ekskursjoner etc.
På lillehalloween var planen å være en del av et slags lite karneval på Campus Center, hvor vi skulle være ansvarlig for "The Haunted Hey Ride". En bil trakk en vogn gjennom noen trange smug, og vi skulle være ekle og skumle, og skremme vannet av passasjerene. Allerede her kan jeg komme med en liten "fysjom" til amerikanerne. Takket være "liability problems" måtte passasjerene være 12 år eller eldre. Hva er gøy med det da? Det er jo ungene som skriker (med mindre alle er som mamma da, som skvetter av alt ;)
Nuvel, lått og løye var det lell. Som Eva så fint har fått meg til å begynne å si. Disse vestlendingene altså..

Jaja. Bilder




Undertegnede og Eva dro igang et lite show hvor jeg snek meg innpå frk Bull idet bilen kom putrende forbi og skar opp magen hennes. Det vat gøy. Folk skrek. Jeg tror jeg ville gjort meg som seriemorder.



Hele zombiegjengen



Senere på kvelden var det som nevnt dans i spisesalen, hvor vi møtte på en masse rare folk..
















Gøyalt.

På Halloween var det selvfølgelig dags för att dra frem storkanonene og briefe med kostymene våre.
Her er et lite utdrag fra kvelden










De onde Shining-tvillingene var (bortsett fra den forferdelige klovnen) de skumleste den kvelden




Mitt Valkyrie-kostyme






Mr Sharpie (gul overstrykningspenn) og.. Kenny Powers?










Og selvsagt Wolverine











Flott kveld.

Uka gikk, og på torsdagvar det på tide å feire Evas 23årsdag. Ut med oss bar det, for å stappe i oss thaimat. Det er kanskje noe av det lureste vi har gjort på lenge. Intet vondt om maten i dining hallen, men det fins vel strengt tatt ganske mye som er veldig mange hakk bedre. Derblant thaifoooood.




Flott og fjongt.

Fredag var stas. Etter 5t søvn (+/-) våknet jeg med et ping og ville dykke.  Og dykke gjorde jeg.
Marcus, en festlig kar fra klassen min, og jeg stakk avgårde og brukte hele dagen på å sulle rundt og dykke, og gjett hva jeg så. En hai. De er det ikke mange av her nede, og jeg fikk kjeft av min gode dykkebuddy fordi jeg etter mitt fjerde dykk fikk se hai, mens han (som forøvrig elsker hai over alt på jord) hadde dykka der minst 170 ganger uten å se snurten av bruskfisk. Haha, sier vi til sånt. Jeg skylder på karma.


Somle måtte vi jo, og sola forsvinner jo fortere enn en kamelfis i ørkenen her nede, så vi kom oss opp ca 5min før hele området lå badet i bekmørke. Sånt er jo litt greit å unngå når man ikke har med lykt på tur.


Vi måtte selvfølgelig posere for å dokumentere at vi faktisk hadde vært ute og dykka


Undertegnede prøver å skjule de edlere deler fra papparazziene



Den kvelden var det dags for Black and White Party Downtown. Dette var en mindre versjon av det store kalaset de hadde her for en stund siden, da Eva og jeg hadde vårt første møte med Hawaiiansk politi. Nok en gang var vi inne hos tantene på Sun and Sea, og jammen hadde de ikke kledd seg opp. Det måtte selvfølgelig dokumenteres, da det absolutt ikke er noe man ser hver dag





Selvfølgelig endte festlighetene alt for tidlig (klokken 10), så saueflokken måtte finne andre beitemarker. Planen var å gå på Margarita Village, men det var ca 4000 mennesker i kø utenfor, så da fant vi like greit ut at stranda var et bedre alternativ. Ingen av oss var særlig gira på noe ranglekveld med ørtifjørti mennesker allikevel.
Her må jeg få skyte inn at "ørtifjørti" er et ord som er blitt brukt alt for lite, og som jeg nå tar ansvar for å gjenoppta bruken av.
Vel, hvorfor vi ikke tilbringer flere kvelder på stranda er for meg en gåte. Det fins virkelig ikke noe mer behagelig enn å nyte en kald øl med gode venner og se på stjernene mens man hører bølgene komme skyllende inn. Idyll.

Utrolig hvor gøy man kan ha det med en lommelykt


Så var det dags for å snorkle (på nattan kommer alt mulig rart ut), og heldigvis hadde Marcus tatt med våtdraktene våre. Hvorfor det fikk meg til å ville klatre opp her vet jeg ikke, men apekatt ble det nå ut av meg


Og en overlykkelig Eva på vei ned til vannet


Kanskje litt uskarp, men poseringen var så flott at jeg ikke kan la det være


Klarer du å se fisken?



It was a Stonefish!
http://www.youtube.com/watch?v=qenzQaXM6Pw
Anbefaler alle å se på dette fantastiske lille klippet av Billy Connoly snakke om Stonefish. Jeg ler like mye hver gang.


Slik ser et typisk understeinssamfunn ut. Velt en stein og du kan banne på å se minst en av disse karene der.



Denne festlige lille krabaten tittet ut


Og så klarte Marcus å fange denne lille oppblåsbare fisken, en såkalt Stripebelly Puffer.
Den klarte selvfølgelig å bite fangstmannen i fingeren, noe som resulterte i et åpent sår. Disse små rakkerne har nemlig ikke vanlige tenner slik man gjerne tenker at søte, små oppblåsbare fisk har. Nei disse har like greit utviklet seg et lite nebb, av en rekke beinplater inni kjeften, slik at de lettere skal kunne jafse i seg krepsdyr, koraller etc.
Undertegnede kan bekrefte at det gjør vondt å bli bitt av en slik en (så snakkes vi ikke mer om den saken)



Etter to og en halv time med tant og fjas i vannet (her er jeg glad vi hadde med våtdrakter), og litt lek med en skilpadde vi møtte på, fant vi ut at det kanskje var greit å komme seg opp av vannet. Klokken hadde da passert 5 og sola var på vei opp.
Så kom den.



Det Makalawena og resten av vestsiden har av solnedganger har Hilo og østsiden i soloppgang. Desverre var det en liten klynge trær i veien for at vi kunne se sola komme opp over horisonten, men det gjorde ikke noe. Det var fortsatt helt fantastisk å sitte der og se på, og kameraet mitt er knall, men det får ikke helt frem hvor flott det var.




Det er å anbefale. På det sterkeste.

Vel hjemme tok jeg dette nesten poetiske bildet av en møll som flyttet inn på gulvet mitt for noen dager siden. Jeg har ikke hatt hjerte til å drepe det stakkars dyret, ei heller ork til å flytte det ut, så da har det bare blitt liggende, og da jeg kom hjem på lørdag var det dødt.



Etter ca 20min søvn var det på an igjen, og turen gikk tilbake til Marcus for å planlegge vårt neste dykk. Denne gangen bestemte vi oss for å kjøre et langt, grunnt dykk og ta med kameraet ned, istedenfor å kjøre to dype. Det var gøy.
Jeg er kanskje verdens verste dykkebuddy. Lett distrahert, særlig når det er så mye gøy å se på, og umulig å få kontakt med når jeg først har funnet noe å leke med.
Mye gøye bilder ble det da ihvertfall






More wana. Eller Banded Urchin, som det heter på engelsk.


Jeg fikk spørsmål sist om hva "Pencil Urchin" er for noe, og det er dette. "Urchin" er det engelske ordet for kråkebolle, og denne kråkebolla ligner på fargestifter. Gøy


Og den er enda gøyere fra undersiden.






Litt dumt å prøve å gjemme seg i en bitteliten hule når man er på størrelse med en liten ponni da. Dumme skilpadda liksom..


Litt korall mens vi venter, bare fordi jeg er knallfornøyd med zoomen under vann


Som enkelte kanskje har skjønt er det skilpadder overalt her. De ligger og chiller både her og der, og venter på at vi skal komme og leke med de




Og mureneåler (orden Angulliformes, familie Muraenidae. Ja jeg vet jeg er nerd, men det er så gøøøøy).
Disse karene ER så tøffe.


Og så litt Nudibranch-sex. Nudibrancher er marine snegler uten ytre skjell. Og se så fargerike da. Rene sirkuset vettu. Litt usikker på hva som foregår på dette bildet her, men jeg mistenker at dette er noe dere bør skjule for barna deres.
Disse karene har sex på en relativt, tja, hva skal man kalle det.. interessant måte. De er hemafroditter, noe som vil si at de har både hannlige og hunnlige kjønnsorganer, og når de skal lage barn tar mange av de bare opp en lang snabel og poker i motstanderen. Det spiller ikke sånn voldsomt stor rolle hvor på kroppen man poker, så lenge det ikke er i øyet, for det gjør vondt.
Så sprøyter de inn guffa, og dette kan gjerne begge to finne på å gjøre på hverandre samtidig, og vips er begge gravide. Disse molluskene altså..


Så fant vi en Featherduster. Dette er et dyr av phylum Annelida (segmenterte mark som f.eks meitemark) og klasse Polychaeta. Disse er tøffe, og i familie med de mangebørstemarkene man ser rundt omkring hjemme (som den latterlig lange, rosa marken som kom svømmende forbi da vi var ute og fiska i jula for noen år siden, pappa).
Gøy sa brura.


Og så så vi selvfølgelig en flatorm. Disse kan ligne litt på nudibranchene, men har absolutt ingen ytre trekk (typ tentakler, gjeller etc..). Disse baserer seg stort sett på diffusjon av det de trenger gjennom kroppsveggen. Like greit sier nå jeg. Hadde vært greit å bare kunne dyppe kroppen i grøt og få i seg næring på den måten.
Nei det tar jeg tilbake. Mat er godt.



Hjemme hos Marcus og gjengen har de verdens søteste lille hund, Polu. Verdens gladeste lille valp, med verdens dårligste ånde. Det er kjempekjekt når han kommer og slikker all over det nydusja ansiktet ditt.
Men hvem kan vel være sint på det trynet her?





Og så hadde jo den godeste Marcusen fått med seg at jeg digger blekksprut, så han var ganske entusiastisk da han viste meg hva han hadde fanga mens jeg var vekk. Ei venninne av han skriver masteroppgave om blekksprut, noe som passer meg ypperlig, for da får jeg leke med de før ho får de.

Jeg liker dyr.

Nå begynner jeg å bli mektig lei av å sitte her og trykke, men jeg regner det er nok pjatt for denne gang, selvom det har skjedd masse mer siden lørdag. Det får heller vente til neste gang, for nå har jeg en 2000s tjukk bok om evertebrater oppå hylla som skriker etter oppmerksomhet. Jeg gjetter fire sider før jeg sovner.

Hei hopp gallopp.

Jeg har så mye å gjøre nå at jeg ikke aner hvor jeg skal begynne, derfor prokrastinerer jeg litt til (noe som forøvrig er mitt nye favorittord) og starter med blogg. Noe jeg tar selvkritikk for ikke ha gjort noe særlig i det siste.

Jeg kan begynne med det faglige;
Fikk tilbak Marine Mammal-eksamen min på tirsdag, og jeg blir stadig overrasket over hvor lave krav de stiller her nede. Enkelte av svarene mine var så lite utfyllende at jeg var redd for å ikke få de godkjent, isteden får jeg "Good", "Very good" og "Great job!". Hæ?
Nuvel, jeg skal ikke akkurat klage over 98%, noe som er en soleklar A+, på en eksamen jeg var redd for å få D på. Det gjør heller ingen verdens ting at den teller 25% av sluttkarakteren min.

Da var skryterunden over. Foreløpig. Det fins jo ikke noe Jantelov her nede, så jeg kommer til å komme tilbake som et ufyselig menneske. Gled dere.

Får vel slenge inn et bilde mens jeg er igang
Dette er fra Waiuli (Richardsons, vårt number 1 snorklested her i Hilo)



Nevnte jeg at kameraet mitt rocker balle?

Så til det gøye i verden.
Vi har jo, i mange tilfeller takket være vår nasjonalitet, skaffet oss en del bekjente i denne lille byen, og en som tydeligvis husket oss veldig godt var Van, ei jente som jobber på Radio Shack. Vi kom i prat med dette fantastiske kvinnemennesket for godt over en måned siden, og ho husket oss visst fortsatt da vi kom tilbake på fredag (noe som er mer enn jeg kan skryte på meg..).
Vi ble følgelig invitert på noe så festlig som et ABC-party, eller e Anything But Clothes-fest. DET var gøy. Vi hadde selvfølgelig ikke snøring på hva vi skulle drapere kroppene våre med, men etter noen mislykkede forsøk med gladpack og blader fant Eva frem et gammelt laken og et putevar, tryllet litt (noe jeg fortsatt er dødelig imponert over) og vips var vi kledd hvitt. Ei av jentene som går her kaller oss bare "Sheets" etter at vi møtte de utenfor.



Kaptein Laken og Frøken Putevar to the rescue



Velkommen til Hawai'i gutter



Og noen lokale gutter



Og jenta som kledde seg ut i papp



Kreative jenter, med Van i midten

Lørdag var stranddag, og Shawn kom og plukket oss opp. Jeg vet ikke om jeg har fortalt det, men Shawn ble vi kjent med da vi var ute og surfa, da han kom krabbende opp på stranda med krampe i leggen.

Noen utvagte bilder fra vår dag på stranda


Litt stygg skjøt, men pytt.



Dette er den seriøst største sjøpølsa jeg har sett.
Her kan jeg jo bryte inn med en fun fact om sjøpølser (dersom jeg har fortalt det tidligere får dere bare smile pent og late som det er interessant). Jeg har jo tidligere nevnt at enkelte sjøpølser spytter ut tarmene sine dersom de blir skremt (det gjorde heldigvis ikke denne). Et annet bruksområde for tarm er som hus for visse typer snyltefisk. De flytter rett og slett inn i rumpetten på den respektive sjøpølse og ligger og gnabler ivei på tarm og det som eller skulle være interessant å tygge på.
Så vet dere det.



Jeg merker og en betydelig forbedring av "holde pusten under vann"-evnene mine. Nå klarer jeg faktisk å gjøre ting mens jeg er under vann, i motsetning til begynnelsen, da jeg såvidt kom ned til bunnen før jeg måtte opp igjen. Herlich.



1 stk overlykkelig Pie



Og en liten (faktisk helt enorm) Pencil Urchin tittet frem





På søndag møtte vi Marie, en av de 6 utvalgte vikingene som har fått dra ned hit, og hadde det helt latterlig morsomt ved bassengkanten. Det er utrolig hvor mye gøy man kan ha det når man har et kamera som tåler vann



Fint du har det gøy Eva



Marie øver seg på å holde øya oppe under vann. Det går ikke sånn overdrevent bra.



Og se her barn, det her er partytriks. Ta kameraet under vann og ta bilder opp av deg selv som står over det. Det er gøy det. Haha.


 
Hirr hirr



Og ett av mine favorittbilder: Under Water Disco



Marie og Eva hyller våre asiatiske venner



Og selvfølgelig, min absolutte favoritt; Rock star and her biggest fan


Ja nei det er jammen ikke godt å si hva vi gærne ungdommer finner på neste gang..

Ellers har det vel ikke skjedd så voldsomt mye denne uka. Mye prøver, lekser og generell utsetting av det meste som må gjøres. Kostymet mitt til morgendagen er nesten ferdig, og jeg må si jeg er riktig så fornøyd så langt. Vi får se hva jeg klarer å surre sammen imorra.
Har fortsatt ikke helt klart å venne meg til varmen her, og tror heller ikke jeg kommer til å klare det. De som kjenner meg vet at kroppstemperaturen min ikke akkurat er den laveste i verden, da jeg gjerne sitter i trøye mens andre mennesker har på jakke og votter, så det er litt slitsomt til tider. Misforstå meg rett, jeg klager absolutt ikke på å få være her, men når man har hetetokter som en drita, gravid dame i overgangsalderen tre ganger om dagen kan det bli litt slitsomt.

Planen videre, nå som temperaturen har sunket ned til 24 °C (...) er det på tide å få seg noe mat og fikse kveldens kostyme. Eva og jeg er blitt med i noe som heter Work Hard/Play Hard. Konseptet er simpelt, man jobber hardt, f.eks med å rydde søppel en plass, plante noen trær, etc, så leker man veldig mye etterpå.
Ikveld har vi hjulpet WHPH med på å skremme livsskiten ut av diverse mennesker, noe som var helt vanvittig gøy. Bilder av den kvelden her, som jeg nå sitter plantet midt oppi, og mer detaljert beskrivelse kommer imorra, dagen etter, eller enellerannen gang etter det. Her er en smakebit..


Fra venstre: Ting (min gamle romkamerat), katt; Eva (min nye halvdel), offer; Undertegnede, Mrs Krueger og til slutt Sandy, generell asiater



Ja, for de som ikke skjønte det så er jeg Frøken Krueger. Noen kaller meg dattera til Freddy, andre sier kona. Jeg sier bare "Come to Freddy".

Nå skal jeg springe tilbake til festen (slapp av mamma, de tåler ikke alkohol her i landet, så dette er en non alkoholic event).

Have fun, go mad, and don't let the vampires bite you.
Ukas ord er Umaumalei, som irriterende nok minner meg om en viss sang fra et visst band ved navn O-zone. Umaumalei er en fisk som ser ut som den har smykke på seg. Umauma = bryst, Lei = smykke.
Håper alle får Dragostea din Tei på hjernen nå.

Hadeee

Er du ikke glad jeg lider av akutt lesevegring mor? Jo det tror jeg du er.

Jeg lider. Jeg har abstinenser. Hjemme i Norge har jeg vært så heldig å ha ikke bare èn, men hele TO drømmejobber. Den ene jobben er på Akvariet i Bergen (så alle som har lyst på en privat omvisning må bare gi en lyd, så fikser vi det når jeg kommer hjem :). Her får jeg leke med seler, apekatter, slanger, krokodiller, pingviner, fisk, kråkeboller, sjøstjerner, gode kollegaer og hva annet gøy man kan finne på et Akvarium. Jeg savner folkene, jeg savner dyrene, og ikke minst savner jeg det å fortelle folk om ting.
Dette fører meg over til jobb nummer to. Igår fikk jeg en mail av en av professorene på skolen, og lurte på om jeg ville være labassistent i år og. JA
Det siste året har fått æren av å være en del av team labassistent i Zoologi, i tillegg til å ha hjulpet til på laben i Fysiologi. Alle de søte studentene som tar det respektive faget får en rekke spørsmål og oppgaver som må svares på/løses, og da det gjerne er rundt 90 studenter fordelt på to grupper blir det fort vekk litt mye spørsmål for en stakkars foreleser å svare på. Ja du gjettet riktig, der kommer vi inn.
Jeg kan ikke få uttrykt nok hvor utrolig gøy det er å gå rundt og få betalt for å fortelle folk om det du liker best (i dette tilfellet er det snakk om vertebrater, og enkelte har kanskje fått for seg at jeg syns fisk er ganske gøy).

Nuvel, som jeg nevnte har jeg abstinenser. Jeg trenger å fortelle folk ting, og det kommer snart til å gå hardt utover den eminente leser. Som dere antagelig har merket har jeg allerede begynt å skvise inn litt vitenskapelige fakta her og der. Som at delfinen er fargeblind, men har "speiløyer" (tapetum licudum) slik som kattene har. Det visste dere ikke tenker jeg.

Og jeg må få si at gress fascinerer meg. Ikke på den "nå skal jeg bruke fire uker på å se gress gro"-måten, men bare sånn rent generelt. Har dere noensinne vært et sted hvor det er sol og ikke gress? Og da mener jeg ikke den ene flekken med asfalt utenfor døra di, da mener jeg områder.
Ta Sahara f.eks. Gresset er ikke alltid synlig, men når det kommer en slant vann er det jammen meg det første til å poppe opp. Straks snøen forsvinner kommer gress. Gress har tilogmed klart å flytte ut i havet (nei, tang og tare er alger, ikke planter, men det fins marine planter og). Det må være den mest suksessfulle flercellede organismen som fins. Det er overalt. Overalt, I tell you.
Samtidig er gress helt usannsynlig kjedelig. Se på det. Det er gress. Det er et grønt fjon som vokser opp av bakken og blir spist av sau. Sau er ålreite dyr. De blir gjerne spist av ulv (av og til også kalt "norske bønder").

Nok om gress.

Her er et bilde av noe av det jeg fant i den store tanken utenfor klasserommet idag (hvorfor har ikke vi noe sånt på matnat? Hæ? Hæ?)


Se så gøy snegle. Den har små trær på kroppen.



Dette er et Ringed Sap Sucker (Plakobranchus ocellatus). Disse lagrer klorofyllet til algene de spiser på ryggen, som på bildet under, og bruker det i krisetider med et lite magisk triks vi kaller fotosyntese. En snegle kan visst holdes i live utelukkende vha litt lys i et par måneder.
Kom ikke her og si at snegler er kjedelige dyr



Funky stuff.



Se så gøy da. Er jo til å spise opp.
Må innrømme at jeg liker at det er det man kaller "living lab" her. Tanker med levende dyr man kan se på, istedenfor utelukkende dødt (og gjerne litt oppløst) materiale, som vi har hjemme. Ikke at jeg klager! Neida. Norge er fint det.. :)

Og så har jeg bestilt meg brett idag! Dette landet er fantastisk.
Jeg bestilte meg et Burton-brett + B-bindinger, et DC-brett og tre luer for 3900,-
Det er mindre enn hva et brett alene ville koste i Norge.
Det er helt sykt, og jeg gleder meg som en unge til de kommer.


Fant faktisk ikke bilde av det andre brettet, så det får jeg heller ta bilde av når det kommer. Gler mæ!


Nå skal jeg lære meg litt mer Hawaiiansk. Som selvutnevnt dronning av utsetting ville det jo vært for dumt å lese til prøva på forhånd. Pfft.

Dagens ordtak er
Hokai ua lawai'a oke kai papa'u
He po'opa'a ka i'a e hu'i ai

- The fisherman who goofs around in the shallows goes home with only po'opa'a (som er verdens enkleste fisk å fange. Smaker ingenting).

Jeg skjønner at dette antagelig gir dere like mye som en gråstein gir smak til rekecoctail, men det hjelper meg å lære, så da fortsetter jeg å gjøre det.

Fred i huset mann økseskaft

Tjollahoppsasa!

Da kan jeg først rapportere om at pcen min har gjenoppstått fra de døde, etter et lite selvmord her på fredag. Ting ser ut til å slite her nede. Hittil har jeg klart å dytte følgende ting over stupet; 1stk kamera, type Olympus; 1stk bil, type Jeep Grand Cherokee; 1stk pc, type Asus; 1 sett høyttalere, type hp. Disse siste har vel mer med mitt ekstreme behov for høy, bråkete musikk å gjøre enn noe annet. Jeg liker lyden av knitring om morgenen. Kommer snart til å gjøre det ihvertfall. Man venner seg til alt.
Jeg har nå ihvertfall fikset pcen, noe damen nede på computerhospitalet ikke klarte, på tross av at ho kan mer enn meg om data. Veldig mye mer enn meg.
Eller tydeligvis ikke.
Uansett var det et greit prosjekt å sortere og fikse alle de 1451 bildene fra Hawaii som ligger lagret på kameraet mitt nå (takk potet for stort minnekort).

Jaja, denne helgen dro vi på campingtur til Makalawena, en plass på vestsiden av øya. Her vil jeg bruke et uttrykk som er blitt flittig brukt etter turen vår til South Point. Makalawena var fucking turbo perfect.
Ikke en sky på himmelen, turboblått vann, gode venner, god mat, fantastiske omgivelser, solnedgang, bølgebrus.. Vi var på et postkort. Kameraet mitt får faktisk ikke frem hvor pent det var der. Alle bør bruke alle pengene de har på å dra dit. Nå.





Etter en 40min gåtur kom vi hit


Sweeeet



Viktig å klatre opp og holde vakt



Dere er sikkert drit lei av å se på bilder av skilpadder nå, men sånne ting som det skjønner ikke frøken Dahlen. Jeg liker skilpadder. Skilpadder gjør meg glad.
Denne karen kom svømmende opp til meg mens jeg var ute og snorkla (som dere ser av bunnen var det fint lite å se på der)



Så gikk sola ned..



Som på et postkort..



Superquinde Pius poserer villig for kameraet



Dette bildet ble egentlig tatt vet et uhell, da jeg av enellerannen grunn vrei kameraet idet jeg tok bildet, men da utfallet ble som det ble velger jeg å late som om det var med vilje.



Ville jo selvfølgelig være for dumt å holde kameraet rett når man tar bilder..



April klatret opp og fanget en kokosnøtt. Dette er en eldgammel kunst som er meget vanskelig å beherske, da kokosnøtter er sky, raske og vanskelige å fange.
Kokosnøttsaft smaker forøvrig overraskende bra. Kjøttet er på en annen side ikke fullt så godt. Det er søtt, men med sneglekonsistens. Ikke at jeg har smakt snegle ennå, men jeg kan levende forestille meg hvordan det må være å tygge på en. Litt som et viskelær.



Mmmm



Dette var egentlig et forsøk på å posere foran fjellet, men det ble kanskje litt mye sol.





Life is good.

Håper dette slukket bildetørsten til den eminente leser. Fikk litt tyn av lillebror en stund tilbake grunnet lite bilder, så håper jeg har fylt opp kvoten for en stund fremover.

Kan jo fortelle at jeg gjorde det latterlig bra på midtermen i Marine Mammal Behavior på tirsdag. Det faget kunne lett vunnet vm i rotete, og er stort sett umulig å lese til. Veldig kjekt når man får åtte forskjellige artikler som krangler seg imellom om hva som er riktig eller ikke. Uansett. Hurra for meg.
Jeg fikk også igjen prøvene fra Marine Biology, og det kvinnemennesket som underviser i det faget der liker meg tydeligvis absolutt ikke i det hele tatt. Ho trakk meg for ting jeg hadde rett på, med forklaringen at ho ikke skjønte hva jeg mente. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke har engelsk som morsspråk, men jeg klarer da å formulere meg på normalt vis, og jeg tok tilogmed med eksempler og skrev bortimot ordrett fra boka. Jeg velger å tro det er fordi jeg er litt lat, og har gitt blanke F i hele faget. Fikk en B+. Det får holde, selvom det strengt tatt skulle vært en god A.
Det var dagens lille sytespalte.

Kan jo ellers rapportere om at skatingen kommer seg. Får nesten aldri stått, da det enten regner, er skole eller latskap i veien. Uansett, jeg savner å stå på brett, og skatingen er en fin måte å underholde kroppen på mens jeg venter på å komme hjem til fjellet. Nå som dollaren er så lav skal jeg kjøpe meg et nytt brett og. Gudene skal vite det er på tide.
For den som måtte bry seg; her er skatten jeg har funnet


Sexy stuff

Da var det på tide å kaste seg over oppgavene for uka. Denne uken er inte annerledes enn de andre, og jeg må starte på et prosjekt, skrive en oppgave og blekksprut (det blir enten kolossblekksprut eller Vampyroteuthis infernalis, som forøvrig er en latterlig kul blekksprut alle burde sjekke ut.)
http://www.youtube.com/watch?v=S3CJIKKSUpg

Nå er ikke jeg verdensmester i dette bloggreine, så si ifra om dette lille linkeksperimentet ikke funket.
Tjollahoppsasa.
Jeg skal også skrive en oppgave om et dyr som har vært viktig for min kultur oppgjennom åra. Noen som har noen tips? Første tanken min var å skrive om sau. Ikke spesielt eksotisk, men det hadde vært litt gøy å stille opp med smalahove til foreleseren.
Vel, det står mellom hval, hest (da spesielt fjordhest) eller sau. Vad tycks?

Nei får vel legge meg og lese vel (les: se South Park, som jeg er blitt helt avhengig av i det siste).

Dagens ord er Kole, som betyr to ting. Dersom man er i Kona, eller den som sier det til deg er fra Kona, betyr det at du er vakker. Dersom vedkommende ikke er fra Kona, og du er et helt annet sted betyr det "ræv". Jammen flaks det Hawaiianske språk ikke er komplisert.

Ha en fjong dag kjære medaper.
Fred ut i heimen

"Jøss, skriver Pia idag igjen" tenker du kanskje mens du lar hjernen prossesere svarte tegn på hvit bakgrunn først utarbeidet av Babylonerne og senere foredlet og finpusset av en gjeng andre.
Jammen gjør jeg ikke det.

Jeg ble plutselig litt apatisk nå som jeg ikke hadde flere eksamener å øve til (det er løgn, jeg har midtsemestereksamen i Marine Mammal Behavior på tirsdag, men det er leeeenge til..), så da skriver jeg litt her isteden.
Joda, prøvene gikk overraskende bra, takk som spør. Jeg fikk litt blod på tann av den utrolig gode scoren i Marine Evertebrater (A+ på labrapport og en A på eksamen), så nå skal jeg begynne å gjøre lekser hele tiden. Dette er selvfølgelig også blank løgn, da jeg har lovet meg det samme de siste 10 årene, men man kan jo late som.

Blod på tann er forøvrig et uttrykk de ikke har her nede, men som tydeligvis var latterlig festlig. Jeg jobber stadig hardere med å innføre norske navn og uttrykk i det amerikanske sprog. Resultatet so far er vel heller tynt, men gi det noen år så sitter det nok skal dere se.

Ellers kan jeg fortelle at jeg endelig (ENDELIG) fikk kameraet mitt i posten idag, etter mange måneder (det virker ihvertfall sånn) med endeløs venting og en kjempeskuffelse. Dette ble selvfølgelig høytidelig feiret med en tur til stranda, hvor disse bildene ble tatt. Ja, jeg vet dere har sett det før. Nå får dere se det igjen.
En hyllest til Olympus Though 8000



Jeg fikk nemlig endelig et bra bilde av en skilpadde. Hoh!



Typisk syn i Hilo. Ved sjøen er det knallvær, mens det oppe rundt Mauna Kea er kølsvart.



Red pencil urchin, gjemmer seg i korallene



Fri flyt. Her viser jeg hvordan det er mulig å utligne (jeg holder meg faktisk ikke for nesen, da jeg har maske på), gjøre aerobic, se på fisk og samtidig få et spontant, lokalt cellulittproblem på leggen.
Fascinerende.





Her viser egentlig bildet et ganske gøyalt fenomen. Det er ikke det at kameraet er dårlig, eller at jeg er langt vekk, som gjør det blørete. Det er ferskvann. Det er mange ferskvannskilder langs kysten her, og de er iskalde (eller "passe badetemperatur" som vi kaller det i Norge). Når ferskvann møter saltvann får man en såkalt haloklin, eller et skarp skille der salniniteten (saltholdigheten) i vannet endres drastisk. Dette gjør at alt blir blørete når man ser gjennom, men straks man kommer ut av det er alt krystallklart igjen. Ganske funky.
I dette tilfellet får vi faktisk også en termoklin, som er et skille i temperatur. Når man har begge deler kalles det gjerne en pycnoklin, som betyr at det er et skarp skille i tetthet. Det er det dog ikke her, da kaldt vann (i dette tilfellet ferskvann) er tettere enn varmt vann (som her er saltvannet), mens saltvann i seg selv er tettere enn ferskvann. Det går vel opp i opp.
Så klarte jeg å klemme noe vitenskapelig inn i dette innlegget og. Og nei, jeg kommer aldri til å skjønne at ikke alle syns dette er like fascinerende som meg.



Pene, skeive tryner. Legg merke til beinet mitt, som veldig random stikker ut av puppen.

Jeg klarer jo aldri å skrive ferdig et innlegg på en kveld, så nå er det torsdag og jeg har vært på feltkurs
Behold


Det her er noe av det som er så fantastisk med verden; her ser dere en småstressa sjøpølse som har gulpa ut tarmen sin. Nei, den tar ingen skade av det, da den kan regenerere så å si hvilken som helst del av kroppen når den vil, og ikke har noe særlig med personlighet som kan bli forstyrra,
Det greine her er klissete som fy, så prøv å ikke ta på det dersom du skulle finne på å møte på en sånn en. Med mindre du har lyst på sjøpølsetarmer klistret til deg, selvfølgelig. Hver sin lyst.



Dette er en gøyal "rock boring urchin", som bruker piggene og munnen (kalt "Aristoteles' lanterne") til å skrape hull i stein, tilogmed hard, svart basalt. Disse er de mest vanlige kråkebollene du finner her nede, og heter 'ina kea (de hvite) eller 'ina 'ula (de røde) på Hawaiisk.



Det her er en "Banded coral shrimp". Disse er av typen pussereke, og koser seg stort når de får pusse snusk og skit ut av diverse dyr. Gøy med disse er at en nesten alltid finner de i par, hvor hunnen er litt større en hannen. De mater og passer på hverandre når de skifter skall (dette er en veldig sårbar fase for krepsdyr, da de er helt myke frem til skallet hardner), og danser for hverandre med jevne mellomrom. Det er ikke helt hva man forventer av et lite dyr med en hjern på størrelse med en kvart peanøtt.
Apropos hjerne. Jeg var så heldig å få knipse bildet idet sola falt på dennes hjerne, som sees som en lysende, gul blob på hodet der. Ganske kult om jeg må få si det selv.

Og nei, jeg innser fortsatt ikke at ikke alle synes dette er like interessant som meg. Folk er rare



Her demonstrerer denne krabben så fint det vi snakket om her om dagen, med astaxin og beta-crustacyanin. Jeg er litt usikker, men dette er enten en Pleated Rock Crab ('a'ama) eller Flat Rock Crab (päpä). ä skal egentlig være en a med strek over, men det tegnet fins visst ikke her, og jeg klarte tydeligvis ikke importere det fra Word. Jæjæjæ



Litt dårlig oppløsning, men dette er en Harlequin Shrimp. Disse er utrolig kule. Se på de. I rest my case.
Disse små tassene spiser sjøstjerner, og takket være sjøstjernenes evne til å regenerere seg selv er det null stress å ha disse i fangenskap. Bare kast oppi et par (disse lever i par, slik som de andre rekene), og en svær sjøstjerne, og de vil vare for alltid. Hurra for verden.
Har jeg nevnt at evertebrater er gøye? Vertebrater er stort sett bygd opp etter samme tegning, mens disse karene gjør så å si alt som går an å gjøre. Skjelett? Pff, hvem trenger vel det når man har hydrostatikk. Fordøyelsesystem? Hvem trenger vel det når en kan absorbere ting gjennom huden.
I motsetning til vår kjedelige hud har disse funnet på utallige måter å leke med verden på. Vi har vel alle vært borti trådene på brennmaneten.

Nuvel.
Kan jo fortelle at jeg igår var så heldig å knekke tåa. Trodde jeg ihvertfall.
Den offisielle versjonen er at jeg ble angrepet av en svær kar, banka skiten ut av han og kom ut av det med en brekt tå (det er faktisk et par som går på det). Den ekte versjonen er at jeg gikk på stranda og ante fred og ingen fare da en svær stein plutselig hoppet ut av nowhere og angrep foten min. Først trodde jeg bare jeg hadde fått meg et kutt, men da jeg kom hjem og fikk roet kroppen viste det seg at "langetåa" var blitt helt lilla og fullstendig bevegelseshemmet. Herlig.
Dette betydde at jeg hoppet rundt som en 90 år gammel dame med hofteproblemer og trebein i hele går kveld, og rullet rundt på brettet mitt så mye jeg kunne.
Jeg må si det var spesielt kjekt å få skli rundt på glatte steiner og klemme føttene mellom de under feltkurset idag. Det ble mye banning på norsk. Jeg er glad ingen forsto meg.
Og for å roe ned mamma, jeg tror ikke lenger den er brukket (selvom jeg har tatt feil før). Jeg kan bevege den nå, og den er ikke så forbaska vond å gå på lenger. Kanskje jeg faktisk kan dra på capingtur imorra allikavel.

Og ja, jeg vet skjøten er litt stygg, men her er nå ihvertfall utsikten jeg hadde der jeg var og snorkla idag


Og så et bilde av campus



Da syns jeg det var nok bilder. Håper folk er fornøyde. Det er ihvertfall jeg.

Dagens ord er wahine, som betyr "jente", og kane, som betyr (ja du gjettet riktig) "gutt".

God kveld i stugu godtfolk! Nå skal jeg straks gå og legge meg.

Aloha

Og nå, bare fordi jeg kvier meg for å begynne å lese skal jeg skrible litt her, sånn at mamma blir glad.

Jeg satt oppe til 04:30 inatt og leste/så south park, og sto opp igjen rundt 08:00 idag for å se kjapt over før eksamen klokka 09. Jeg takker verden for koffein, for jeg er helt på bærtur akkurat nå, på tross av alt for få timer med søvn. Overhyper og latterlig våken, med en mage på nippet av implosjon, satt jeg og ristet meg gjennom ethnozoology-klassen idag. Kom meg såvidt gjennom takket være en banan og en granola bar.

Nuel, point being. Prøven gikk overraskende bra, og labrapporten jeg ikke ante hvordan jeg skulle begynne på endte opp som en liten stil om akvakultur. Hah! Jeg er i siget. Kommer antageligvis til å sovne hvert øyeblikk, men akkurat nå er jeg i siget og klar for å skrible ned masse uinteressant vissvass. Er det ikke flott? Jo jammen er det det.

Ellers kan jeg fortelle at kameraet mitt endelig er på vei i posten, sammen med kostymet jeg skal ha på Halloween. Gud som jeg gleder meg. Dersom noen har tips om hvordan jeg skal klare å snekre sammen en vikinghjelm med vinger på istedenfor horn tar jeg det imot med stor takk.

Så var det dags for bilde, og denne gang av Pia, aka Pele, som er Goddess of fire, lighting, dance, vulcanoes and violence. Det høres freshere ut på engelsk, og jeg begynner smått om senn å miste evnen til å snakke brukbar norsk.
RAGNAROK!


Hadde jeg visst åssen photoshop fungerer hadde jeg photoshoppa vekk den appelsinjuiceflaska jeg har i hånda, men jeg vet ikke, og kan dermed ikke.

Det ble jeg trøtt. Da var det bare å lese til den eksamen jeg har imorgen, skrive oppgaven jeg skal levere på onsdag, og øve som en helt på prøven jeg skal ha da.

God natt..